Oslo, hovedstaden til et land med 5,5 millioner  innbyggere, har gjennomgått omfattende endringer i havnefronten de siste tiårene takket være fjordby-prosjektet. Sammen med innovative urbane og arkitektoniske prosjekter symboliserer denne ombyggingen dynamikken i denne skandinaviske staten der velstanden er basert på hydrokarboner. Selv om denne utviklingen er mindre kjent sammenlignet med De forente arabiske emirater eller andre land ved Persiabukta, er den likevel bemerkelsesverdig i nasjonal målestokk. Den viser at Norge, som gjennom historien lenge var dominert av Danmark og Sverige, har lykkes med å integrere seg i den moderne globaliseringen, og er et symbol på Oslos ønske om å bli en del av de nye verdensbyene. 

Bildetekst

Bildet er tatt av Pleiades-satellittene 18. mai 2018. Dette er et naturlig fargebilde med en opprinnelig oppløsning på 0,70 m og resamplet til 0,5 m.

En hovedstad ytterst i fjorden - byen styrket av oljeinntekter

Slik bildet beskriver så strekker Oslo seg langs sjøfronten, med skogsdekte åser som som når sitt høyeste punkt på Kjerkeberget, som ligger 631 meter over havet (utenfor avbildet område). Byen ligger i en skjermet posisjon sørøst i landet, i bunnen av den 100 kilometer lange Oslofjorden som munner ut i Skagerrak mot Danmark.

I likhet med resten av norskekysten, så er kystlinjen i Oslo svært finfordelt. Det ligger fem øyer utenfor sentrum, deriblant Malmøya, med sin karakteristiske U-form og marina. Oslo havn er landets ledende havn og håndterer oppimot 7 millioner passasjerer i året, hvorav 60 % er med lokale og interlokale ferger, og over 5 millioner tonn gods. Frem til 2040 ønsker de å videreutvikle kapasitet nok til et godsvolum på 7,8 millioner tonn.  

Havets betydning for landets samfunn og økonomi

Slik som vi ser i satellittbildet, spiller havet en viktig rolle i landets historie, kultur og økonomi, noe som demonstreres av de mange småbåthavnene, båttrafikken og ankomsten av en ferge i den sørvestlige delen av bildet. Vest for bildet, på halvøyen Bygdøy ligger det kjente Vikingskipsmuseet, dedikert til vikingskipene som er funnet i landet, som forøvrig er under ombygging frem til 2027.

I sentrum av byen driver Norges Bank verdens største statlige investeringsfond, med en forvaltet kapital på over 852 milliarder dollar. Havet er den viktigste økonomiske ressursen for landet og for Oslo: fiske og havbruk, skipsfart og ikke minst olje- og gassindustrien.

Siden oppdagelsen av oljefeltene på slutten av 1960-tallet har Norge blitt en rentierstat som er svært avhengig av hydrokarboner; økonomisk (20 % av BNP, 30 % av investeringene, 60 % av eksporten), sosialt (140 000 direkte arbeidsplasser) og skattemessig.

Oljeinntekter og storbydynamikk

Slike oljeinntekter forklarer hvorfor Norge, og spesielt Oslo, er et av de dyreste landene og hovedstedene i verden. Boligprisene i Oslo har steget 13 ganger på 30 år, sammenlignet med 7,5 ganger i resten av landet,  som følge av en spekulasjonsboble i boligmarkedet som har bidratt til en demografisk stagnasjon i sentrum til fordel for en omfattende suburbanisering. Olje- og gassinntektene forklarer dermed også hvordan dette lille landet på 323 760 km2 med en befolkning på knappe 5,5 millioner (17 innbyggere/km2) kan finansiere dagens store urbane prosjekter og arkitektoniske prestasjoner.

Satelittbildet viser en omfattende urbanisering, med varierende grad av tetthet mellom sentrum og utkanten av byen. Oslo har 717 710 innbyggere, med et byområde på 1 082 575. Totalt bor nesten 40 % av norges befolkning i Oslofjordregionen. Oslo er den største byen både demografisk og økonomisk, og andre kommuner som Bergen (290 000 innbyggere), Trondheim (213 000 innbyggere) og Stavanger (146 000 innbyggere) ligger langt etter. 
 

Den urbane organiseringen av byens sentrum

I bildet ser vi det historiske sentrum som i sin nåværende form stort sett stammer fra 1800-tallet, som strekker seg mellom sentralbanestasjonen Jernbanetorget i øst (en stor brun bygning med jernbanespor) og Det kongelige slott i vest, som ligger midt på en høyde med den frodige slottsparken dekkende rundt slottsplassen.

Her befinner vi oss i hjertet av det politiske kvartalet, med blant annet Stortinget plassert i alléen som fører opp til Det kongelige slott. Rådhuset, det velkjente røde mursteinsbygget ved Aker Brygge, står foran et stort torg med direkte utsikt over kaiene sørøst for Slottet. Videre nedover kaia, forbi rådhusplassen ligger den gamle middelalderfestningen Akershus festning ved vannet, med sine voller og gamle tårn.

Byen har god luftkvalitet og er i stor grad skogkledd, med mange parker og den store nordmarka som ligger ikke langt fra sentrum med kollektiv transport, noe som bidrar positivt til livskvaliteten. I tillegg har man bompengesystemene som er installert i utkanten av byen, og som har som mål å motvirke bilbruk i sentrum til fordel for kollektivtransport. I vest ligger Frognerparken med sine 460 mål, som kan gjenkjennes på strukturen av parken, tilstedeværelsen av store tennisbaner (to oransje lapper) og frognerbadet, ett av få kommunale badeanlegg og utendørsbasseng i Oslo som er åpent i sommersesongen.

I sørvest ligger Bygdøy-halvøya, som i nord avgrenses av en rekke båtbrygger, og som er et populært boligområde, mens den lille halvøya Sjursøya, som stikker ut mot øyene i sørøst, er hjemsted for havneanlegg, containerhavn og oljedepoter.

Disse eksemplene illustrerer at det er et tydelig sosialt og funksjonelt skille mellom Oslo vest og øst. I vest ligger generelt de mest ettertraktede boligområdene, med de høyeste eiendomsprisene og de mest velstående sosiale klassene. I øst ser vi de mer arbeiderklassepregede bydelene, med stor innvandrerbefolkning (20 % av den totale befolkningen) og mer industriell virksomhet. Øst og nordøst i bildet illustreres dette av de store industriområdene (godt synlige grå bygninger), som er lett å nå gjennom de store ombygde veianleggene.

Den symbolske forvandlingen av en havneby: prosjekt Fjordbyen

Fjordbyprosjektet: byfornyelse og åpning av byen mot fjorden

Prosjektet «Fjordbyen», som ble påbegynt på 1980-tallet med Aker Brygge, ble offisielt vedtatt i 2000 av Oslo bystyre. Det består av en omfattende byfornyelse på Oslos havnearealer. Dette støttes av den norske stat, Oslo kommune, Oslo Havn KF og Plan- og bygningsetaten.

Målet er å åpne byen mot fjorden, øke eiendomsverdien på arealer som anses som underutnyttet, og gjenoppbygge attraktiviteten i sentrum. Det innebærer at eksisterende havne- og industriaktiviteter overføres til utvikling av service-, bolig-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samtidig er de store veiene som ble bygget på 1960- og 1970-tallet, som f.eks. E18, lagt i senketunnel.

Programmet definerer 14 utviklingssoner som dekker 2 250 dekar, inkludert 590 dekar frigjort og omdisponert industriareal, og strekker seg langs en 12 km lang strekning fra Frognerkilen i vest til Ormsund øst i bildet. Det skaper en sammenhengende 9 km lang fjordpromenade.

Denne transformasjonen skyldes ikke minst at Oslo anser seg selv som et av verdens ledende innovatører av moderne byarkitektur (f. eks. Snøhetta), og har engasjert internasjonalt anerkjente arkitekter. Fra vest til øst er det en rekke store prosjekter som er tydelig synlige i bildet.

De tre store prosjektene vest for sentrum

I vest, på motsatt side av Bygdøy, skal Filipstad-området omformes i sin helhet. Det 320 dekar store området som består av en containerhavn, en fergeterminal og store, godt synlige lagerbygninger (de grå og hvite rektanglene sentralt i bildet). Halvparten av området skal forvandles til et nytt kontorområde og halvparten til et nytt boligområde, der det skal bygges opptil 2 200 boliger.

Rett øst for Filipstad ligger Tjuvholmen, en bydel som er lett å få øye på fordi den ligner en liten utstikker i sjøfronten. Området, som tidligere bestod av mekaniske fabrikker, har blitt fullstendig ombygd og har siden 2012 huset 950 ekslusive leiligheter, 1400 kontorplasser, Astrup Fearnley Museet for moderne kunst, og en liten marina .

Like vest for Oslo Rådhus ligger det 0,26 km2 store Aker Brygge, som mellom 1854 og 1982 var hjemsted for norsk verftindustri, og som siden den gang har blitt forvandlet til et område med handel, fritidstilbud (kafeer, restauranter, kinoer, forestillinger), luksuriøse boliger og kontorer (hovedkontorene til store norske selskaper).

Bjørvika og Barcode-prosjektet øst for sentrum

Bjørvika, som ligger ved havnefronten sør for sentralstasjonen, var tidligere hjemsted for en containerhavn og store industriområder, men er nå forvandlet til et nytt bolig- og kultursenter på 700 dekar. Her ligger blant annet den nye Operaen, som var tegnet av Snøhetta og åpnet i 2008, og er godt synlig på satelittbildet (det store hvite rektangelet i vannkanten, sentralt i bildet). I nyere tid (etter dette satelittbildet ble tatt), så åpnet Norges største folkebibliotek – Deichman Bjørvika i 2020, det nye Munchmuseet i 2021 (også i Bjørvika), og ikke minst Nasjonalmuseet ved Aker Brygge i 2022. Den store Operatunnelen åpnet i 2010, og åpner sjøfronten.

Barcode-prosjektet utgjør en helhet som skaper en gruppe på 12 høyhus med futuristisk arkitektur langs sentralstasjonen og jernbanesporene, som er godt synlige som en mørke masse fra avstanden på bildet. Prosjektet omfatter både boliger, kontorer til de største nasjonale og internasjonale selskapene i landet, og restauranter.

Etter mye kontrovers har Oslo sitt nye bybilde, som til nå har bestått av relativt lave bygninger bortsett fra rådhuset, blitt symbolet på en ny dynamikk i hovedstaden.
 

Medvirkende

Laurent Carroué, Inspecteur général de l’Éducation nationale, du sport et de la recherche, directeur de recherche à l’Institut Français de Géopolitique (Université Paris VIII)

Oversettelse

Othilia Christine Brekkan